Sider

søndag 27. januar 2013

Dagboknotater fra Operaen 1

Etter at jeg sist søndag publiserte et "reisebrev" fra Sydney her på bloggen, har jeg fått mange hyggelige bemerkninger om at det ble satt pris på. Jeg vil forsøke å fortsette med og dele tanker og opplevelser - gi en liten oppsummering av uka som er gått. Om det blir en regelmessig foreteelse eller mer sporadiske skriblerier vil tiden vise.

Fredag kveld fikk jeg vite at Aase Nordmo Løvberg er gått bort. Hun var en av de aller største. Hun var ledende lyrisk-dramatisk sopran på Stockholmsoperaen på 50- og 60-tallet. "I feel religious when I hear that girl sing" uttalte Jussi Björling til Opera News i 1959. Han var også ofte hennes partner på scenen, bl.a. med Nordmo Løvberg som Leonore i Trubaduren, Tosca, Aida og ikke minst i legendariske forestillinger av Cavalleria Rusticana. Nordmo Løvberg sang fire sesonger på Met, sang både Elsa og Sieglinde i Bayreuth og ikke minst var hun Karajans foretrukne sopran i flere år på Wiener Staatsoper. Vår første operasjef Kirsten Flagstad engasjerte henne som Desdemona i Verdis Otello i 1960, og hun sang senere flere store partier ved Den Norske Opera.

I 1978 ble hun etter innstendige oppfordringer selv operasjef, men etter det som ble sagt, var det ikke en rolle hun trivdes godt med. Hun ba om å få gå av og trakk seg tilbake fra rampelyset i 1981. Hun var et menneske som ble elsket av alle: varm, ydmyk og sjenerøs. Jeg så henne på scenen som Amelia i Maskeballet og husker hennes sterke utstråling og vakre stemmeklang. Hun var også min første operasjef, da jeg i et halvt år vinteren 1980 fikk et vikariat som inspisient på Youngstorvet. Hun rakk heldigvis å gjøre flere grammofoninnspillinger, blant annet den legendariske innspillingen av Beethovens 9. symfoni med Otto Klemperer. Flere klipp er å finne på YouTube. Det er med stor takknemlighet og ærbødighet at Opera-Norge nå tar farvel med en av sine aller største sangere gjennom tidene.

Jeg kan ikke huske å ha måtte avlyse en forestilling eller konsert i løpet av de drøye tretti årene jeg har vært i bransjen. Og har jeg måttet det, har jeg fortrengt det. Det har vært mange kritiske situasjoner, men en løsning finnes nesten alltid. Jeg husker en gang mens jeg var regiassistent i Køln. Vår Cho-Cho-San ble syk samme dag som forestillingen skulle finne sted og en gjest ble hentet fra Italia og ankom halvannen time før forestillingen skulle begynne. Hun hadde aldri sett vår ganske krevende oppsetning, så jeg ga henne regianvisninger i taxien på vei fra flyplassen. Jeg fikk selv på meg kimono og sminket til skjeve øyne, improviserte en utvidet rolle som Butterfly's tjener og fotfulgte henne under hele forestillingen slik at jeg kunne viske til henne hvor hun skulle gå og hva hun skulle gjøre underveis.

Men denne uken måtte vi avlyse tre ganger. Det føltes nesten uvirkelig. Brenden Gunnell, som synger det store og krevende partiet "Male Chorus"  i "The Rape of Lucretia", ble akutt syk og vi maktet ikke å finne en erstatter. Begge forestillingene vi skulle ha spilt i Sandnes Kulturhus ble avlyst. Og fredag ble et fly fra Hammerfest til Alta kansellert, hvilket førte til at våre solister som er på Nord-Norge-turné med et nyttårsprogram, måtte avlyse konserten i Narvik - etter at tirsdagens planlagte konsert i Havøysund måtte avlyses grunnet værkreftene. Det er trist for publikum, men oppleves virkelig helt forferdelig for alle involverte, ikke minst for sangerne som skulle stått på scenen. En stor takk likevel til alle som stod på for at vi skulle klare det. Denne gangen var det høyere makter som hindret oss.

Pål Christian Moe har vært en super kollega og god venn gjennom mange år. Han er nå tilknyttet operaen som kunstnerisk rådgiver. Han har allerede reddet oss i kritiske situasjoner, men først og fremst bidrar han med sin enorme erfaring og enestående oversikt over det internasjonale operamiljøet. Han kjenner virkelig alt og alle, er kontinuerlig på reisefot, og har jobbet med opera hver dag siden han også startet som inspisient ved Den Norske Opera for snart 35 år siden. Han har jobbet for Deutsche Grammophone og var i mange år nærmeste medarbeider til operasjefen i Paris. Nå er han bosatt i Berlin og har ansvaret for "casting" både ved operaen i München og ved Glyndebourne-festivalen.

Denne uka var han i Oslo for å diskutere rollebesetninger for fremtidige produksjoner. Vi bruker i stor grad vårt egne ansatte sangsolister, men engasjerer også gjester til sentrale partier. For å få tak i de beste, må vi være tidlig ute. Det betyr i enkelte tilfeller faktisk at de må bookes 3-4 år i forveien. Mandag kveld var Pål Christian og jeg og så den fine oppsetningen av "Don Pasquale" som hadde hatt reprise-premiere mens jeg var i Sydney.

Tirsdag dro jeg til Stockholm for å se siste forestilling av oppsetningen av La Bohème, som de har spilt i noen år. Min kollega Birgitta Svendén bød på räkmacka på sitt kontor før forestillingen, ganske sliten etter å ha sittet i arbeidsretten hele dagen. Men hun var en generøs vert som vanlig. Denne kvelden hadde hun også besøk fra en gjeng fra San Fransosco-operaen og castingsjefen ved operaen i Stuttgart, og vi ble alle invitert på et glass i pausen. Stockholmsoperaen er ikke like velutstyrt som vår, men jeg har alltid elsket den. Det var til Stockholm jeg først og fremst dro for å se opera som ung operaentusiast. Det var en annen atmosfære der enn på Youngstorvet. Den stolte historien sitter fortsatt i veggene.

Jeg er blitt bedt om å lede et utvalg for å se hvordan vi best kan utvikle Dronning Sonjas Musikkonkurranse og har spurt Birgitta om bidra med sin erfaring. Hun var en av verdens ledende altsangerinner mens hun var aktiv. Nå gjør hun en kjempejobb som operasjef ved Stockholmsoperaen, et hus med lange og stolte tradisjoner. Et par dager senere fikk jeg en overraskende invitasjon til å sitte i juryen for det som kanskje er den aller viktigste sangkonkurransen i verden, BBC Singers of the world i Cardiff. Listen over navn som har markert seg der er imponerende: Bryn Terfel, Dmitri Hvorostovsky, Karita Mattila og Anja Harteros for å nevne noen. I år finner konkurransen sted fra 16.-23. juni. Jeg synes det var veldig stas å bli spurt og gleder meg til å følge den konkurransen fra innsiden - vil nok kunne snappe opp et og annet som også Sonja-konkurransen kan dra nytte av.

Denne uka avla jeg også et besøk hos Snøhetta i deres lokaler ved Akershus-stranda med panoramautsikt over fjorden. Nyansatt daglig leder Stein Slyngstad og Kjetil Thorsen bød på omvisning og lunsj. De har imponerende velutstyrte verksteder. Det ble en inspirerende samtale med utveksling av ideer og utsikter for et spennende samarbeid.

Evnen til å kunne samarbeide er kanskje den viktigste egenskapen for å kunne lykkes som operasjef. Jeg får øvd meg og blir utfordret daglig. Denne uka hadde vi et konstruktivt møte med MFOs representanter internt og eksternt (musikernes fellesorganisasjon) for å se på korsangernes arbeidstider. Vi hadde også et internmøte for å planlegge "Åpen dag" som skal arrangeres 31. august. Vi bør alle legge mye energi i det prosjektet. Åpen dag skal bli et uforglemmelig møte med Operaen for tusenvis av nysgjerrige. Vi skal stille med alle husets kunstneriske ressurser og by på et fantastisk program.

Forberedelsene til sesongboka er i gang - det første programmet signert Ingrid Lorentzen og meg selv. Jeg tror Ingrid er like forventningsfull som jeg er. Hvordan vil programmet bli tatt imot? Våre sangsolister har stilt opp som fotomodeller til sesongboka. Eli Kristin Hansveen tok imot utfordringen om å la seg fotografere med en gedigen tigerpyton-slange på 30kg rundt halsen. Ketil Hugaas kom slepende på en "oppblåsbar Barbara", mens Nils Harald Sødal satt med nesa langt nede i et rødvinsglass mitt i arbeidstida.

Jeg hadde også besøk av primus motor for operaproduksjonen i Trondheim Roar Leinan denne uka. Han har engasjert Randi Stene som rådgiver - et sjakktrekk spør du meg. Det skal bli veldig spennende å se hva hun finner på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar