Sider

mandag 2. mai 2011

Korrupsjon i Bulgaria og neglisjering av Fosse igjen?

Tilbake i Bergen etter å ha flydd fra Grønland til Varna ved Svartehavet. En av fordelene med å fly ofte er tilgangen på internasjonale aviser. I weekendutgaven av Financial Times (FT) var det et stort intervju med Patrice Chéraeu, en av europeisk teaters virkelig store navn og i en alder av 66 år en legende, etter at han allerede som 32-åring revolusjonerte Bayreuth og hele fortolkningstradisjonen av Wagners operaer. Hans oppsetning av Ring des Nibelungen 100 år etter uroppførelsen skapte historie og har preget operaregi siden. I år har Chéreau kastet seg over Jon Fosse, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen (Fosses formel). Hans oppsetning av Draum om hausten er sett av mer enn 50.000 mennesker i Europa så langt. Nå står Eg er vinden for tur, med premiere i morgen tirsdag 3. mai på Young Vic. (Stykket ble uroppført på Festspillene i 2007 i regi av Eirik Stubø). Chéreaus London-premiere og comeback etter mange års fravær, er også foranledningen for intervjuet i FT som spør hvordan prøvene med skuespillerne Tom Brooke og Jack Laskey går.

«They are wonderful, young, different. They go so well together in a play which is, well, difficult,» svarer Chéreau.

FT skriver videre: «Ah, yes, the play: I Am the Wind by the contemporary Norwegian author Jon Fosse, winner of the 2010 Ibsen Award (morsomt at det blir nevnt). No one could accuse Chéreau of taking the easy option for his return to London: he's aware of that Fosse has had very little airing in the UK even though he is widely performed throughout Europe. But Chéraeu is a man with mission. “Fosse really impresses me – I like the passage and leaps of time, the way he shows us how far death is part of life.”

In fact this will be his second Fosse production in six months. Autumn Dream was the high point of his Louvre showcase: It is now touring and won three Molière awards earlier this month. (Molière-prisen er Frankrikes teaterpris! Seier i tre kategorier! Begivenheten har ikke nådd fram til Fosses hjemland etter det jeg har sett!). Doing two plays by Fosse back-to-back – and being able to discuss I Am the Wind with Fosse and translator Simon Stephens (author of Punk and Pornography) – has only strengthened his enthusiasm.

“Now I think I understand what he means and can spot the traps. Some people think he's abstract but I see Fosse as carnal, emotional, concrete. He's a man of the sea, the rocks, the fjords. You can tell someone with a boat wrote this, who knows the dangers of falling in, letting yourself drift. Yes, it's about depression – Fosse is never far from this – but it's funny too. I don't know if the public will laugh but we certainly do.”» (Hele artikkelen finner du her.)

Da jeg sendte en melding til Jon Fosse og fortalte ham om intervjuet og Moliére-prisene, svarte han at det også er et intervju med ham i søndagens (1. mai) utgave av The Independent. Jeg har tidligere skrevet at jeg synes det er merkelig at denne Fosse-suksessen i år, med to markante produksjoner av en av verdens viktigste teaterregissører, forestillinger som begge turnerer til de største festivalene og teaterbyene, er blitt ignorert av norsk presse. Det skal bli spennende å se om det er noen som synes det er på sin plass å ta turen over til London. Eller i det minste å rapportere til norske lesere om hva som foregår. Historien ser nesten ut til å gjenta seg. Når noen, som Fosse, virkelig blir store ute, vil vi ikke helt vedkjenne oss det. Jeg lurer på hvorfor. Forklaringen er sikkert sammensatt. Men tilfeldig? Neppe.

Jeg var i Varna for å delta på generalforsamlingen og årskonferansen til EFA (European Festival Association) denne helgen. Over 100 delegater fra over 60 festivaler over hele Europa samles hvert år. Til neste år er det Bergen og Festspillene som er vertskap, så det var dobbelt grunn til å dra hit. Under generalforsamlingen lørdag fikk jeg også anledning til å presentere Bergen og Festspillene. Hjørdis Losnedahl fra kommunikasjonsavdelingen og produsent Kjersti Luedy var også med for å samle erfaring. Vi lærte alle en del om hvordan ting kan gjøres bedre. Men så er jo også forutsetningene helt andre i ett av Europas fattigste land enn de er hos oss. Vi var alle overrasket over forfallent og nedslitt alt var. Mye av årsaken til Bulgarias problemer ligger i at de tidligere makthaverne skaffet seg eiendomsrett til det meste, økonomien er gjennomsyret av korrupsjon og profitten forsvinner ut av landet, slik at det ikke blir investert i ny infrastruktur. Problemene synes å være av enorme dimensjoner.

Til neste år utvides kretsen til å omfatte ledere for festivaler utenfor Europa. Vi har satt et tak på 170 personer. De skal få oppleve de tre første dagene av Festspillene i 2012. Våre utfordringer er helt andre. Vi klarer ikke å holde grensen som EFA har satt på kostnader for hotellene. Norges og Bergens største problem er det urimelig høye prisnivået (i tillegg til ofte dårlig service og middelmådig kvalitet). Det kommer til å bli et stort diskusjonstema og sikkert føre til at helhetsinntrykket for et norgesbesøk trekker ned. Det er virkelig synd at hotell- og restaurantnæringen i Norge ikke klarer å holde et lavere prisnivå. Jeg er overbevist om Festspillene hadde hatt langt fler besøkende dersom det hadde vært tilfelle.

Faglig var dessverre ikke turen til Varna av stort utbytte, men det er alltid givende å treffe kollegaer og utveksle erfaringer. Og avslutningsmiddagen ble i år ledsaget av bulgarsk folklore med en påfølgende DJ som fikk ellers avmålte festivaldirektører til løsne på snippen, for å si det forsiktig. Etter planen skulle jeg ta et fly i morges kl. 05.20, så jeg dro sammen med noen kollegaer allerede kl. 04.00 (03.00 norsk tid), men flyet var innstilt grunnet tåke, så da ble det retur og innhenting av tapt søvn. Tåken lettet både på flyplassen og i eget hode heldigvis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar