Høy smerteterskel

Festspillene nærmer seg, nervene blir mer merkbare dag for dag, tiden blir knappere og det er fremdeles små hull som skal tettes. I dag hadde jeg en hyggelig prat med Harald Stanghelle som kunne bekrefte at han vil komme å snakke for publikum før forestillingene ±0 av Christoph Marthaler. Stanghelle kjenner godt til Grønlands og inuittenes historie og situasjon i dag og vil gi oss et kåseri der han også forteller om personlige opplevelser fra Grønland.

Det enorme gjestespillet fra Venezuela opptar mye tid, først og fremst for produksjonsavdelingen som fremdeles har omfattende logistikk å ta seg av. Det var helt på grensen til det ansvarlige å ta dette store arrangementet inn helt på tampen. Men det som kjennetegner en god organisasjon er etter min mening ikke hvor knirkefritt og problemløst alt forløper, men i hvilken grad organisasjonen er i stand til å tåle påkjenninger. Særlig viktig er det i en kunstskapende og kunstformidlende organisasjon som Festspillene. Fleksibilitet og høy smerteterskel er nødvendig dersom man skal klare å få til det eksepsjonelle. En kunstnerisk organisasjon som er for konsentrert om å skape ro og orden, vil ikke kunne gripe de store sjansene. Men alt har en grense og jeg må innrømme at vi er farlig nær av og til.

Hvert år er det enkelte konserter som selger godt og enkelte som selger mindre godt. Men det er ikke så lett å forutsi, men alltid lett å være etterpåklok. Vi hadde ikke regnet med veldig stort salg på Christoph Marthalers forestilling, men at forhåndssalget har gått så tregt, var uventet. Vi må bare fastslå at en av verdens aller største regissører er nokså ukjent i Bergen. At superstjerna Kissin heller ikke har en stor tilhengerskare, var mer uventet. Vi følger selvsagt nøye med på salget, det er viktig for oss. Men ikke så viktig som pressen ofte skal ha det til. Ser man på statistikken, så er besøkstallene for Festspillene forholdsvis stabile.

Bergen er en liten by, og det er ikke veldig store muligheter før å øke kraftig i oppslutning dersom ikke programmet går i en langt mer kommersiell retning. Ekspansjonsmulighetene ser vi først og fremst ved å tiltrekke oss et publikum utenfor Hordaland  i større grad. Det ligger i dag på under 30 prosent. Jeg tror det har store muligheter for å øke, men det krever ressurser. Vi har i år inngått en sponsoravtale med det svenske selskapet Kraft&Kultur. En av brikkene i samarbeidet er at vi sammen ansetter en person som skal jobbe 100 prosent med å markedsføre både K&K og Festspillene i utlandet. Vi er i disse dager i ferd med å ansette vedkommende. Det skal virkelig bli spennende å se om det kan gi gode resultater. Vi ønsker også å henvende oss til internasjonalt publikum, fordi vi mener at Festspillene i Bergen og Bergen er attraktivt og en unik destinasjon for tilreisende.

Jeg må bruke mye tid framover på å forberede de ulike oppgavene jeg skal ha under årets festspill. Da går det i ett fra morgen til kveld og da må alt gå nærmest på autopilot. Jeg skal holde noen taler og foredrag. Helt mot slutten av Festspillene skal jeg ha en offentlig samtale med Holberg-prisvinner professor Jürgen Kocka. Jeg er på ingen måte noen historiker og vil ikke begi meg inn på en faglig diskusjon, men håper vi kan bli litt bedre kjent med ham.