Sider

fredag 29. april 2011

Marthaler og Fosse



Nå er jeg på vei tilbake fra Grønland etter å ha sett Christoph Marthalers nye teaterstykke ±0 i Nuuk. (Over er en liten bildeserie fra oppholdet der.) Det er blitt en ny særegen Marthaler-produksjon, helt annerledes enn de jeg har sett før, men samtidig er hans teaterspråk gjenkjennelig. Og hva er det som kjennetegner en Marthaler-produksjon? Kanskje først og fremst en musikalitet. Da jeg snakket med ham etter premieren, svermet han for sitt møte med Jon Fosse for noen år tilbake. Fosse var i Zürich da Marthaler var teatersjef der. Marthaler satte to stykker av Fosse på plakaten i løpet av sin korte sjefsperiode, men iscenesatte ikke selv. Fosse og Marthaler tilbragte tre dager sammen, ja tre døgn skal det ha vært, og de som kjenner begge, vet at et slikt møte er forbundet med et ubeskjedent inntak av både mat og drikke.

“Vi snakket ikke ett ord om teater,” sa Marthaler. “Jeg elsker den mannen, hans stykker er geniale, mannen er genial. Han liker teater like lite som jeg gjør,” koketterte han. Men så sa han noe som er mer sant: “Jeg setter alltid opp et stykke av Fosse når jeg regisser et teaterstykke, så jeg trenger ikke sette opp et teaterstykke av Fosse! Vi tenker helt likt om teater. Møtet med Fosse var en lykkestund jeg ofte tenker tilbake på.”
Og det er her parallellen er tydelig. Begge lager et teater som unndrar seg den tradisjonelle teatrale illusjonen. Virkeligheten blir rykket ut av sin opplagte sammenheng, slik vi  alle kan se og registrere den. Både Marthaler og Fosse setter virkeligheten sammen igjen på en ny måte, der den på et vis forekommer enda mer virkelig. De gjør det skjulte synlig ved å skjule det opplagte. Den langsomme og mediterende stilen, der musikaliteten er helt sentral, åpner opp for andre og nye rom.

Marthaler trakk tilbake det at han ikke trenger å sette opp Fosse. Han fortsatte: “Det er egentlig rart at jeg ennå ikke har satt opp Fosse, jeg tror jeg må gjøre noe med det.” Jeg var ikke sen med å komme med et tilbud og slik er vi allerede i dialog om Marthalers første Fosse-oppsetning.

Jeg sendte mail til Jon Fosse og fortalte om mitt møte med Marthaler. Han svarte: “Nett komen heim frå London (faen som vi reiser gut!). Cherau har laga ein utruleg sterk versjon av I am the wind. Den må du sjå! Litt utslått enno. Vonar at eg får treffast med min gamle ven Marthaler i Bergen. Eg trur kanskje tida er inne for å seia at han gjer et stykke, ja.”

Nå ser jeg fram til å treffe de to i Bergen for å legge planer. Tenk om vi kan presentere en Fosse-uroppførelse (vi har stykke i skuffen) med Marthaler som regissør!

Men først ser jeg fram til, for første gang i Norge, å presentere en ny, fersk Marthaler-forestilling med premiere på Den Nationale Scene lørdag 4. juni. Jeg kan ikke garantere at alle vil like det, men jeg kan garantere at publikum får se noe de ikke har sett før.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar