Sider

fredag 8. mai 2009

Kulturen trenger nytt hus

Det er min overbevisning at verken opera, musikkteater, ballett eller musikaler vil kunne få en langsiktig kunstnerisk vekst i Bergen uten at de får en egnet arena.

Publisert i Bergens Tidende 8. mai 2009

Etter snart fire år som direktør for Festspillene i Bergen er jeg blitt godt kjent med byens muligheter og begrensninger som internasjonal festivalby. Mangelen på et godt lokale for større sceniske produksjoner er her prekær, og det er det som i hovedsak skiller Festspillene fra de fleste andre større europeiske festivaler.

I Edinburgh var situasjonen tilsvarende inntil byen fikk sitt eget Festival Theatre i 1994. Selv om den skotske nasjonaloperaen ligger i Glasgow, har Edinburgh Theatre ført til at opera og ballet som kunstformer har styrket seg, og Edinburgh International Festival er blitt en av de viktigste bidragsyterne også på disse kunstområdene.



Økende interesse
Festspillene har som mål å være den sentrale møteplassen for skapende og utøvende kunstnere i Norden, og vi tar vårt oppdrag på alvor. Vi har også arbeidet for å øke gjennomslagskraften hos internasjonal presse og et internasjonalt oppsøkende kunstinteressert publikum. Strategien har vært å gi Festspillene en tydeligere profil og å ta utgangspunkt i lokale, regionale og nasjonale forutsetninger. Samarbeidet med Bergens, Norges og Nordens viktigste institusjoner og kunstnere står her sentralt.

Interessen fra internasjonal presse har vært markant økende etter at vi presenterte egne nye større sceniske produksjoner. Det er en viktig indikasjon på at vår strategi er riktig i forhold til de mål vi har satt oss.

Egne produksjoner
Festspillene i Bergen har signaturen Nordiske Impulser. Med impulser mener vi først og fremst impulser som oppstår under og på grunn av Festspillene. Vi vil være bidragsytere og ikke bare mottakere av produksjoner som har sitt opphav andre steder. Våre prioriteringer har gått i retning av økt satsing på egne produksjoner og mindre som arena for gjestespill, selv om impulser utenfra fortsatt skal være en vesentlig del av programmet og bidra til en gjensidig påvirkning og utveksling.

Skritt i riktig retning
De siste års egenproduksjoner som «Peer Gynt» i samarbeid med Teatro Romea, «Das Rheingold» i samarbeid med operaen i Riga, uroppførelsene av Jon Fosses teaterstykker «Skuggar» og «Eg er vinden», Ibsens «Brand» i samarbeid med Nationaltheatret, Brecht/Weisslers «Die Massnahme» i samarbeid med Transitteatret og ikke minst fremførelsen av Kaija Saariahos opera «L´amour de loin» i samarbeid med Den Nye Opera, har vært viktige skritt i retning av å etablere Festspillene i Bergen som bidragsyter i det internasjonale festivallandskapet.

Gledelig utvikling
Under årets festspill viderefører vi denne satsingen med en uroppførelse av et musikkteaterverk av komponisten Bent Sørensen og dramatikeren Peter Asmussen, et nytt musikkteaterstykke signert Tore Vagn Lid og en nytolkning av Ibsens «Vildanden» av de særegne scenekunstnerne Ida Müller og Vegard Vinge.

Selv om vi har sett en gledelig utvikling, innser vi likevel at vi har mye å gå på og at dette vil kreve ytterligere kunstnerisk, økonomisk og organisatorisk vekst. Et sentralt spørsmål her er byens infrastruktur når det gjelder arenaer.

Tradisjonen etter Grieg
Festspillene har sitt utgangspunkt i tradisjonen etter Edvard Grieg, og komponisthjemmene til Grieg, Sæverud og Ole Bull utgjør en særpreget ramme for festivalen. Håkonshallen, byens kirker og Logen er ypperlig egnede lokaler for kammermusikk. Den Nationale Scene med sine tre scener er en sentral festspillarena for mindre og mellomstore teaterproduksjoner, og Teatergarasjen og Studio Bergen har vært andre viktige arenaer for mindre produksjoner. Det er jo også ved sistnevnte at byens profesjonelle dansekompani og faste festspillpartner, Carte Blanche, har sitt tilholdssted.

I Europa-toppen
Festspillenes hovedarena er likevel Grieghallen. Dette er et av Europas beste konsertlokaler for symfonisk musikk med en romslig sal og virkelig god akustikk. Men som arena for scenisk kunst har Grieghallen sterke begrensninger. Ikke bare mangler hallen nødvendig teknisk utrustning, som underscene, sidescener, dreiescene og annet teknisk utstyr, men selve salens arkitektur er tilpasset konsertsituasjonen og byr på store utfordringer og begrensninger for sceniske forestillinger. Siktlinjene er problematiske, og hele husets åpne og transparente rom virker hemmende for flere sceniske konsepter.

Økte ambisjoner
Regissører og scenografer som vil skape sceniske forestillinger i Grieghallen, må tilpasse seg disse begrensningene, og gjestespill må ofte inngå store kompromisser. Videre vil Grieghallens manglende egenskaper redusere mulighetene for samproduksjoner med andre produsenter av opera og musikkteater.

Samtidig som Festspillene har økt ambisjonene om å produsere større nye egne sceniske forestillinger, har vi fått en ny situasjon i Bergen når det gjelder operaproduksjon. Festspillene har inngått en avtale med Stiftelsen Den Nye Opera om flere nye store produksjoner i årene som kommer. Dette vil medføre en markant vekst når det gjelder det profesjonelle operatilbudet i Bergen, hvilket også er i tråd med intensjonene i den nasjonale planen for operasatsing etter at det nye operahuset i Bjørvika sto ferdig.

Nytt hus nødvendig
Alle eksisterende lokaler i dag har begrensninger som vil hindre kunstnerisk utvikling. Et nytt hus som kan romme ulike kulturelle uttrykk, er nødvendig for at byen skal få det tilbudet både lokale og sentrale myndigheter har som målsetting.

En diskusjon om lokalisering og utforming av et nytt kulturhus bør starte nå. En forutsetning bør være at det er brukerne – det lokale profesjonelle scenekunstmiljøet som består av Festspillene, Den Nye Opera, Den Nationale Scene og Carte Blanche – som bør legge premissene for byggets utvikling og utforming.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar